VOKSNE UTEN BALLER

Jeg ringte opp til en fremmed mann og sa til ham at ham ikke hadde baller. Det kan hende jeg tok feil. Kanskje hadde han bare glemt å ta dem på.

Glem ostehøvelsen. Glem boktrykkerkunsten. Glem hjulet, bindersen og Botox. Og Butinox for den saks skyld. Det finnes én oppfinnelse som overgår alt annet – med god margin. Jeg snakker om barnet. Barna. Mine. Dine. Andres. Gule, røde, hvite, svarte.  

Det er ganske enkelt intet som er så fint som barn.

Derfor blir jeg aldri så rasende som når voksne behandler barn og ungdommer dårlig. Og face it; det forekommer. Ofte!

Det er advent. Nina er dessverre på Svalbard. Jeg har delt en flaske god rødvin med min yngste sønn. Han er en fin fyr. Utrolig fin faktisk. Sine storebrødre opp av dage. Nå er han dratt på vors. Pappa sitter alene igjen i sofaen med de sørgelige rester av rødvinen. Man kan mollstemt av mindre.

Hvis jeg kunne få ett eneste ønske oppfylt, skulle det være at guttene får et fint liv. Because they deserve it!

---o0o---

For noen måneder siden satt vi i selvsamme sofa da Nina fikk en telefon. Jeg forsto raskt at dette var en slik telefon man ikke ønsker å få. Det utrolig hvor mye man kan forstå bare ved å lytte til sin kone. Det var en mann som ringte. Mannens datter hadde hatt hjemme-alenefest. 10 vinflasker hadde forsvunnet. Det var også en episode med mannens boknafisk. Og et Hjorte-visakort var funnet på åstedet. Det kunne hende at vår sønn var en av de skyldige. Datteren var spurt, men hadde sluppet å forklare seg for faren av hensyn til risikoen for hevnaksjoner. Ikke fra faren, men fra de skyldige.

Mannen ringte altså etter å ha fritatt sin egen datter for forklaringsplikt, til foreldre til potensielle vintyver. Han var høfligheten selv. Han forsikret at dette kun var en undersøkende telefon. Han beskyldte ikke vår sønn, men han var altså en av få gutter som hadde vært der. Og så mye var sikkert; tyvene var gutter. Han fikk forsikring om at vi skulle undersøke forholdet nærmere, og komme tilbake til ham.

Da vi fortalte om telefonsamtalen til vår sønn, var svaret;

«Jeg skal på kino nå, men jeg skal ringe ham i morgen. Den festen var fullstendig ute av kontroll. Det var utrolig mange mennesker der. Vi dro etter hvert. Og er det en ting som er sikkert, så er det at jeg ikke har stjålet noe vin.»

Jeg innrømmer at jeg var mektig stolt av gutten. Selv om jeg hadde vært uskyldig, hadde jeg på hans alder ALDRI turt å ringe tilbake til en voksen mann i en slik situasjon. For ikke å snakke om hvis jeg hadde vært skyldig! Jeg tenkte i mitt stille sinn at mannen ville tenke som meg.

Jeg tok feil.

Grundig feil!

Da vi kom tilbake fra hytta påfølgende søndag, fikk vi referat fra telefonsamtalen. Da tenåringen ringte og forklarte det samme han hadde forklart for oss, hadde han i motsetning til sin mamma blitt utsatt for uhøfligheten selv. En usedvanlig mistroisk, usympatisk og forhåndsdømmende voksen som utnyttet situasjonen. En mann som hadde avsluttet samtalen med å si at gutten som hevdet sin uskyld aldri fikk lov å komme på besøk i hans hus mer.

Som om noen gutt ville ha ønsket å komme på besøk igjen etter en slik overhøvling.

Vi angret bittert Nina og jeg på at vi hadde latt gutten ringe tilbake selv.

Jeg ringte umiddelbart mannen.

Jeg innrømmer at jeg var rasende.

Jeg innrømmer at jeg skjelte ham ut.

Og jeg innrømmer at det gjorde godt. Som voksen har man et stort ansvar. Man skal behandle barn godt.

Det gjelder ikke bare egne barn. Det gjelder også andres. Man skal ganske enkelt ikke misbruke det faktum at man er voksen. Man skal snarere ta hensyn til det.

Jeg ga ham en leksjon i uskyldspresumpsjonen. At alle har krav på å bli behandlet som uskyldige inntil det motsatte er bevist. Han hevdet hardnakket at det ikke gjaldt i hans hjem.

Jeg sa til ham at hvis han som tilsynelatende voksen ikke hadde baller til å si det samme til foreldrene som til gutten, så kunne han med fordel holde kjeft. Han hevdet hardnakket å være både voksen og innehaver av baller. Jeg sa til ham at han kunne bevise det ved å ringe min sønn og be om unnskyldning.

Han ringte aldri tilbake.

---o0o---

Som politiker har jeg lært at man skal gjenta viktige budskap:

Som voksen har man et stort ansvar. Man skal behandle barn godt.

Det gjelder ikke bare egne barn. Det gjelder også andres. Man skal ganske enkelt ikke misbruke det faktum at man er voksen. Man skal ta hensyn til det.

For hvis vi ikke gjør det. Hvis vi ikke behandler barn godt.

Hva lærer vi dem? 

 

Sitat
Istanbul 2012: Jeg lå på magen på det våte flisgulvet. Splitter pine naken. Tyrker nr. 1 holdt armene mine i en skruestikke på ryggen. Tyrker nr. 2 brettet bena mine opp til jeg kjente presset av hælene mot rumpeballene. mmmmmmMMMMMMMMM!!! brummet han med

Nam, nam, Hamam!!!

Del med dine venner