Vipps – så var jeg i godt humør!

Jeg vil hardnakket hevde at jeg ser lyst på livet. Når livet har gjort seg fortjent til det vel å merke. Denne morgenen hadde livet forbedringspotensial.

Det var en av disse «piggene-ut-dagene» i Tromsø i mai. Du vet når du våkner opp til 15 cm nysnø på utemøblen, og værdamen på riksdekkende radio på klingende østlandsk kvitrer om «den første sommerdagen i Norge i år».

En sånn dag der du tenker at «nå kan det ikke bli verre», for så å oppdage at du tar feil. For hvilken helsidesannonse lyser ikke mot deg når du slår opp på side 12 i Nordlys?

«Er du klar for en herlig, solfull sommer i Tromsø?»

 

Måtte alle annonseforfattere reise en viss varm plass!

---o0o---

 

Mistrøstig plukket jeg frem skøyteski og staver, og bega meg ut i lysløypa. Her skulle man trene seg i godt humør!

Det gikk dårlig i starten. Det sugde. Bokstavelig talt. Skia var nærmest limt til jordas overflate.

Jeg er en sånn som har tvangstanker rundt trening. Alt under 1 time er ikke trening, og pauser er juks! Dønn sliten passerte jeg Charlottenlund. I høyre øyekrok så jeg et lite bord med saft og kaker. Bak bordet to, unge smilende ansikter:

«Vil du kjøpe saft eller kake?».

«Jeg har dessverre ikke penger på meg», var det en annen voksen som sa, og hastet videre.

«Det kan jeg også si», tenkte jeg, «så slipper jeg å ødelegge treninga».

Heldigvis fikk noe meg til å stoppe. Jeg tok friluftskaféen, og dens betjening, nærmere i øyensyn. Humøret ble merkbart bedre allerede ved første øyekast. En herlig, fargerik duk med kyssende fisker satte standarden. De hadde valgt den ut selv.

Alle serveringssteder med respekt for seg selv har et fengende navn. Dette var intet unntak: «Le Kaffe». Hva kunne vel passe bedre i Nordens Paris? Mine tanker gikk til internasjonale Le Cafe i Chemur, Mumbai, og den noe mer regionale, konkursrammede, Le Cafe i Østervåg.

 

Le Kaffe Charlottenlund levde i beste velgående. På den vakre håndskrevne plakaten sto følgende å lese:

«Velkomen til Le

Kaffe de som jobber der

er Eva og Linnea

saft 5. kr

brownies 10 kr eller

det du Har

Hilsen Eva og Linnea.»

 

Le Kaffe – sto for Linnea og Eva Kaffe! Vakrere blir det ikke.

På bordet sto det ferdigblandet saft, termoser med kaffe («den er gratis!»), brownieskake, kopper, tørkerull og servietter.

Jeg henvendte meg til de to som jobbet der:

«Jeg har ikke penger, men dette så utrolig godt ut! Går det an å vippse?»

Joda, betjeningen var kjent med nyere betalingsteknologi. De hadde imidlertid ikke planlagt for denne type betaling. «Men mamma har mobiltelefon», sa Eva. Det endte med at mamma fikk flere vippsmeldinger fra en fremmed mann.

«Jeg syns dette var så godt at jeg betaler litt ekstra», sa jeg.

«Du mener sånn TIPS», sa jentene i kor. «Det er bra!!».

Det smakte nydelig.

Og her var intet overlatt til tilfeldighetene; etter bevertningen kunne man trille terning på service og helhetsopplevelse. Det ble to klare seksere fra meg.

«Vi setter koppen her hvis du kommer forbi igjen», fikk jeg med meg som hilsen før jeg dro videre.

Den hadde alt Le Kaffe. Til og med miljvennlig gjenbrukskonsept.

De var med meg på resten av turen Linnea og Eva. I tankene. Det slo meg at livet er fullt av fine mennesker og opplevelser. Du må bare passe på så det ikke går deg hus forbi, eller omvendt.

Eva og Linnea er 7 år og går på Borgtun skole. Bedre motivatorer skal du lete lenge etter.

Så sprakk skydekket opp, og verden ble så fin som den bare kan bli i Tromsø. Vel hjemme lå terrassen og badet i sol. Jeg er sikker på at Eva og Linnea hadde en finger med i spillet der også.

«Kastanjene i Bygdøy Allé kan ta seg en bolle», tenkte jeg før jeg åpnet en iskald fra verdens nordligste.

Livet og småfolkan her nord dere!

Del med dine venner