Snipp, snapp, snute – du er ute! En historie om arvesynd, tvangsretur og ministre som går over lik for likes.

Norsk innvandringspolitikk er et kapittel for seg. Et sorgens kapittel. Barna? De behandler vi like godt verst. Til pass for dem! De skulle vært mer nøye da de valgte foreldre og fødested. 

 

Vi har i flere år visst at Norge internerer mindreårige som skal kastes ut av landet under fengselsliknende forhold på Trandum. I 2015 gjennomførte Sivilombudsmannens forebyggingsenhet mot tortur og umenneskelig behandling et uvarslet besøk hos PU på Trandum. Om forholdene for mindreårige konkluderer Sivilombudsmannen:

«I 2014 og fram til besøkstidspunktet i 2015 var det 18 selvmordsforsøk og tilfeller av selvskading. Nærheten til kvinneenheten gjør at barn kan høre alvorlige hendelser. Internatet har også hatt en del hendelser, inkludert større opptøyer, som har medført selvskading, selvmordsforsøk, knusing av inventar og maktanvendelse. Dette framstår ikke som et tilfredsstillende psykososialt miljø for barn.»

FNs spesialrapportør mot tortur har slått fast at selv svært korte perioder med internering kan gi varige og svært alvorlige skader hos barn,

La oss bare slå det fast en gang for alle: BARN SKAL IKKE SITTE I FENGSEL!

 

---o0o---

 

Den 14. november 2016 la innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug ut følgende oppdatering på facebook:  

 

 

Hva var så bakgrunnen for dette rørende ministerielle gledesutbrudd?

Det var oppslaget i The New York Times om en liten tvangsreturnert gutt på 7 år som var så lei seg som han aldri før hadde vært. Han hadde levd over halvparten av sitt liv i Norge, og savnet Norge og klassekameratene sine sårt.

 

.

 

"Lik og del".

La oss slå også dette fast en gang for alle: MINISTRE SKAL OPPFØRE SEG ORDENTLIG! Og gjør de ikke det bør statsministre tvangsreturnere dem fra taburetten. Det handler i bunn og grunn om anstendighet og tillit.

 

---o0o---

 

Jeg trodde et historisk lavmål var nådd med Listhaugs etiske limbodans på facebook. Jeg tok feil. Aftenposten brakte 23. februar i år historien om et enestående stykke norsk innvandringspolitisk handlekraft.

Historien starter mens Norges hovedflyplass fremdeles heter Fornebu – i 1990. Et palestinsk ektepar med tre barn kommer til Norge som flyktninger. De hevder i det minste at de er fra Palestina. 4 år senere hører de Gro Harlem Brundtlands legendariske «Det er typisk norsk å være god». Det er OL på Lillehammer. Etter 7 år får familien norsk statsborgerskap. Barna integreres og vokser opp som norske statsborgere. Slekt følger slekters gang, og tredje generasjon kommer til verden – norskfødte med norsk pass.

I 2016 får UDI god tid. Grunnen er ganske enkelt at ryktene om Norges innvandringspolitikk har den ønskede effekt; innvandringshordene drar heldigvis til andre land. 

Men UDI kan jo ikke sitte virkeløse. De børster støv av en gammel sak. 26 års lag med støv. Basert på en politirapport fra 1996, konkluderer de med at familien som landet på Fornebu i 1990 var jordansk. Konsekvens? 

  • Besteforeldrene som UDI mener har løyet for 27 år siden får tilbakekalt sine statsborgerskap 
  • Barna som var mindreårige ved ankomst Fornebo får av samme grunn tilbakekalt sine statsborgerskap
  • De norskfødte barnebarna som ikke var påtenkt da besteforeldrene skal ha løyet, får tilbakekalt sine statsborgerskap.

Besteforeldrene hevder hardnakket at de er fra Palestina. Men la oss nå tenke oss at det er sant. At UDI har rett. At de løy. Jeg er oppdratt til å snakke sant. Jeg er utdannet jurist, og har advokatbevilling. Likevel - eller snarere nettopp derfor - mener jeg at det må være grenser. At den opprinnelige løgn etter 27 år må kunne tilgis. Eller at den i det minste må være foreldet. At besteforeldrene må få bli i Norge. 

Det er sikkert noen som er uenige med meg. Til dere vil jeg spørre; har dere noen gang løyet? Det har jeg. Og jeg er sikker på at min grunn til å lyve ikke var halvparten så god som den har som frivillig forlater sitt hjemland med sin lille familie i håp om å kunne gi barna en bedre oppvekst på den andre siden av kloden.

Hva så med barna? Skal de lide for foreldrenes løgn? Etter 27 år? De var med på reisen. Kanskje det var deres ide? 

Enn de ufødte barnebarna? Hvor ligger deres synd? Dårlige gener? 

I flere av våre naboland er det ikke mulig å tilbakekalle et statsborgerskap. I andre har man foreldelsesfrist. I Norge derimot har UDIs oppholdsavdeling et eget tilbakekallsteam. Leder for tilbakekallsteamet Hanne Brusethhaug forklarer:

"Barnets statsborgerskap vil som hovedregel også bli tilbakekalt når barnet har fått statsborgerskap via andre, eller har fått det som følge av at mor eller far fikk norsk statsborgerskap. Når barnet har fått statsborgerskap på grunn av et ugyldig vedtak for mor eller far, svikter også grunnlaget for barnets norske statsborgerskap. Vi vil imidlertid alltid vurdere barnets situasjon konkret".

Akkurat. Det var betryggende. Det betyr med andre ord at den konkrete vurdering i denne sak har vært at barnebarna, som er født i Norge som norske statsborgere, flere tiår etter at den angivelige løgn skal ha funnet sted, bør miste sine norske statsborgerskap. Snipp, snapp, snute der var både du og det norske folkeeventyret ute.

"Har man løyet og jukset seg til opphold, skal det avdekkes, og man skal få det trukket tilbake", sa Sylvi Listhaug i januar.

Det skal hun ha Listhaug. Hun leverer - i flere generasjoner. 

 

---o0o---

 

1. juli 2014 ble foreldelsesfristen på 25 år for drap, voldtekt og seksuelle overgrep mot barn fjernet i Norge.

Mindre alvorlige forbrytelser er fremdeles gjenstand for foreldelse – med ett hederlig unntak; løgn. Det gjelder ikke enhver form for løgn. Kun løgn om identitet fra asylsøkere. Det er til gjengjeld en arvesynd. I ordets egentlige betydning. Har bestemor og bestefar løyet om sin identitet, straffes de norskfødte barnebarna nådeløst. Snipp, snapp, snute – du er ute!

Det er typisk norsk å være god. På utkasting av barn. 

 

Sitat
Istanbul 2012: Jeg lå på magen på det våte flisgulvet. Splitter pine naken. Tyrker nr. 1 holdt armene mine i en skruestikke på ryggen. Tyrker nr. 2 brettet bena mine opp til jeg kjente presset av hælene mot rumpeballene. mmmmmmMMMMMMMMM!!! brummet han med

Nam, nam, Hamam!!!

Del med dine venner