Pomp and circumstance - om tradisjoner, julenisser og å snu vinden etter kappen

Som leder av Den norske advokatforening hadde jeg gleden av å delta på The opening of the legal year of England and Wales i begynnelsen av denne måned sammen med Nina. Det var en opplevelse av en annen verden – bokstavelig talt.

Du kan si hva du vil. Briter kan det med å lage festivitas.

Resepten er i grunnen rørende enkel:

  • Ta en litt over 500 år gammel tradisjon.
  • Pisk nennsomt inn 108 Supreeme Court judges i forgylte kapper, en generøs mengde High Court judges i rød og hvit velur (ikke helt ulike julenissen når sant skal være sagt), og en uant mengde andre dommere i fargerike gevanter.
  • Bland inn like deler litigators og barristers fra hele Commonwealth.
  • Sett grå parykker med krøller på hele gjengen.
  • Sørg for å ha et par tre greie lokaler til rådighet. Houses of Parliament i Westminsterpalasset kan duge. Det samme kan The Law Societys lokaler i Chancery lane, og Temple Church mellom Fleet street og Themsen.
  • Legg inn en gudstjeneste i en grei kirke. Westminster Abbey gjør nytten.
  • Inviter ledere i all verdens advokatforeninger.

Voila; en fest uten sidestykke!

 

---o0o---

 

 

Det hele startet i The Law Society søndag 2. oktober. Historien hang bokstavelig talt i – eller rettere på – veggene. 

 

Advokatforeningsledere fra hele verden var samlet til en paneldebatt om følgene av Brexit. Det er ikke helt enkelt å ta inn over seg hva britene står overfor. Samme morgen hadde statsminister Theresa May erklært at hun i mars 2017 ville innlevere sin Article 50-erklæring. Det er en avskjed fra EU på grått papir. Etter dette har man to år på seg til å forhandle frem et alternativ. Men hvilket alternativ det skal være er fullstendig uvisst. Det snakkes om hard Brexit eller soft Brexit. Theresa May har unektelig noe Margaret Thatchersk over seg. Hun snur ikke kappen etter vinden. Der i gården er det vinden som må snu. Det borger for den tøffe exitvarianten. Det snakkes om frihandelsavtaler. EØS-medlemskap anses utelukket på grunn av reglene om fri flyt av personer over landegrensene.

 

 

Det var en høylytt protest. Mot etablissementet, og mye, mye mer. Som ingen virkelig trodde at kunne lykkes. Det store paradoks var at en stor andel av vinnerne angret dagen derpå. Det er allment antatt at hvis det hadde vært holdt en ny folkeavstemming dagen etter The referendum, ville resultatet blitt det motsatte.

Hva som ble googlet mest i Storbritannia dagen etter folkeavstemningen?

«What is EU?».

---o0o---

Vel, selv Brexit fikk ikke lov til å være noen party-pooper. Vi rakk så vidt å skifte om til Black Tie Nina og jeg, før første reception søndag ettermidag. Black Tie innebærer smoking for oss med tut. Damene hadde litt større spillerom, men de var fine alle som en. Første reception holdt ABA – American Bar Association. I The Honourable society of Gray´s Inn.

Deretter var det pre-dinner drinks. I Temple Church. En vakker kirke fra det 12. århundre. Temple church hadde innarbeidet refill i altervinskonseptet på en meget sjarmerende måte. Jeg er hellig overbevist om at det er resepten for å snu frafallet i den norske kirke.

 

 

 

Middagen fant sted i Middle Temple Hall.  Man blir ganske enkelt imponert. Søkkimponert. Jeg kan garantere en ting; det har aldri vært noen utfordring å finne lokaliteter i England for innspilling av Harry Potter-filmene.

 

 

Engelske advokater dere! De er en fryd for øret. Ikke et ondt ord om utseendet, men i valget mellom lyd og bilde ville jeg til enhver tid valgt lyd. De behersker retorikken til fulle. Og så språket da. Det siste er i bunn og grunn ikke så underlig, men totaliteten blir fantastisk. Med karakteristisk stiff upper lip begår de verbale overlagte seriedrap på den mest uanstrengte og sjarmerende måte. Og andektigheten når de snakker om The Rule of Law, er fascinerende og sterkt smittsom.

 

---o0o---

Mandag morgen fikk jeg meg en løpetur langs Themsen. Det er like spennende hver gang. Du har følelsen av å løpe i en historiebok. Jeg løp forbi hovedkvarteret til International Maritime Organization. Min faste møteplass i forrige årtusen da jeg jobbet i Miljøverndepartementet.

 

 

Jeg elsker å studere mennesker. Mine medjoggere for eksempel. En alders- og kjønnsmessig sterkt sammensatt gruppe. Men én ting – en ting har de felles. Engelskmenn og -kvinner løper i shorts og T-skjorte – uansett. 7-8 grader celsius: shorts. Lett skummetblålige er de der de springer og fryser. Med et lett overbærende blikk til nordboer´n i heldekkende tights og jakke, som ikke har tatt inn over seg at det er venstrejogging i England.

Apropos temperatur: du skal være rimelig følelseskald for ikke å bli melankolsk der du løper slalom mellom homeless people. Mennesker som bor under broene på pappunderlag og i skitne soveposer. Med absolutt alle sine eiendeler i en slunken plastpose. Det går noen kvartaler der du går glipp av severdighetene, mens du reflekterer over livets iboende urettferdighet. Mens min største bekymring dagen før var om jeg hadde forstått kleskoden Black Tie riktig, har disse menneskene brukt all sin energi på å overleve.

 

---o0o---

Jeg rekker så vidt å skifte før det bærer av gårde til The Law Society for fotografering.

Og dere; her kommer den virkelig gode nyheten. Jeg har fremdeles kjede! Selv om jeg brutalt ble adskilt fra det fineste kjedet i verden i oktober i fjor (jeg tar meg fremdeles i å tenke at Kristin Røymo har stjålet mitt ordførerkjede), har jeg fått nytt kjede. Den norske Advokatforening har skjønt betydningen av symboler.

 

Vi fotograferes på britisk vis, opp og ned og i mente. Intet overlates til tilfeldighetene. Dernest er det tradisjonen tro breakfast og taler i Law Society, før det bærer avgårde til Westminster Abbey i dobbeltdekkere.

 

 

Det var lagt mye sjel i å sende advokatforeningsledere og deres ledsagere i ulike busser. Uten sammenlikning for øvrig var det litt som da søppelsorteringen startet i Tromsø. Vi ble adskilt, for så å bli gjenforent da vi gikk av våre respektive busser 20 minutter senere.

I Westminster Abbey får vi pent stå i den drøye timen det tar før hele prosesjonen av celebriteter er i hus. Det er faktisk utrolig slitsomt å stå! Jeg trøster meg med at organisten som improviserer om og om og om igjen over samme tema, antakelig har en ambulanse ventende på seg når siste dommer er satt.

Deretter får vi full pakke, med innslag fra blant andre:

  • The Very Reverend Dr John Hall, Dean of Westminster
  • The Right Honourable Liz Truss MP, Lord Chancellor and Secretary of State for Justice
  • The Right Honourable The Lord Thomas of Cwmgiedd, Lord Chief Justice of England and Wales

Nest sterkest inntrykk gjorde det da The Reverend Jane Sinclair Canon of Westminster and Rector of St Margaret´s Church i sin preken understreket at menneskeheten hadde mye å takke advokater og dommere for. Sterkest inntrykk? Utvilsomt å stå i denne historiske bygningen og synge God Save the Queen sammen med kolleger fra hele Commonwealth.

---o0o---

 

 

Etter gudstjenesten bar det i prosesjon til Lord Chancellor´s reception i Westminster Hall, Houses of Parliament.

 

 

 

 

Justisminister Lizz Truss tok imot oss. Vi var vitne til en aldri så liten sensasjon. Den aller første Lord Chancellor med høye hæler! Og før noen arresterer meg; det var Lord Chancellor selv som påpekte dette.

 

---o0o---

 

Om det var verdt det? Svaret er definitivt ja. Selv om rammene er relativt overveldende. Jeg har knyttet verdifulle kontakter med mine kolleger i de nordiske land, og en rekke meget dyktige advokater og foreningsledere i resten av verden. Til tross for til dels svært ulike rettssystemer og tradisjoner, har vi mange problemstillinger av lik karakter. Vi kan - og skal - aldri opp på britisk pomp and circumstancenivå, men det er grunn til å anta at vi kan ha stor glede og nytte av å lære hvordan andre land har organisert sine advokatsamfunn. 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Sitat
Istanbul 2012: Jeg lå på magen på det våte flisgulvet. Splitter pine naken. Tyrker nr. 1 holdt armene mine i en skruestikke på ryggen. Tyrker nr. 2 brettet bena mine opp til jeg kjente presset av hælene mot rumpeballene. mmmmmmMMMMMMMMM!!! brummet han med

Nam, nam, Hamam!!!

Del med dine venner