Luften er for alle – en historie om polare lavtrykk, gamblende ministerfruer og Norges farligste mann - men mest av alt om menneskemøter

Hvis du er redd for å dø skal du sette deg på en flyplass og vente i 5 timer på et fly som ikke går. Hvis du overlever, kan jeg kan love deg at du er kurert etterpå. Hvis du dør også for den saks skyld.

 

Jeg er sjeleglad for at jeg lever i vår moderne tidsalder.

Hvorfor?

Det er to grunner til det. For det første er det uomtvistelig bedre å leve i 2017 enn å være død i steinalderen. Med minus 7 på begge øyne ville jeg ha vært et enkelt offer for huleboeren over veien. Med kontaktlinser har jeg et avklart forhold til naboen.

Den andre grunnen er flygemaskinene. De frakter meg trofast rundt omkring i verden. Med den største selvfølgelighet. Hvis da ikke et polart lavtrykk skulle finne det for godt å jordfeste meg.

Vinterflyvning i Nord-Norge dere. Det er risikosport! For to uker siden var jeg invitert til avskjedsmiddag i Høyesterett for min gaibmi (navnebror) Jens Edvin Skoghøy. Jeg var ute i god tid til 13.55 flyet. Det kunne jeg ha spart meg.

Det sies at et bilde sier mer enn 1 000 ord. La meg presentere mer enn 10 000 ordekvivalenter: 

 

Hvis du er redd for å dø skal du sette deg på en flyplass og vente i 5 timer på et fly som ikke går. Hvis du overlever, kan jeg kan love deg at du er kurert etterpå. Hvis du dør også for den saks skyld.

Flyet? Det gikk tomt til Oslo fordi mannskapet hadde gått ut på dato.

Etter en terapiløpetur i Tromsømarka, og en Mydlandpølse som erstatning for middag i Høyesterett, var jeg tilbake på Langnes. Nytt fly – nye muligheter … for forsinkelse.

Halv to på natten var jeg hjemme hos mamma i Oslo.

---o0o---

Neste dag var det mottakelse for Jens Edvin Skoghøy i Høyesterett. For en advokat som ikke har møterett i Høyesterett, er det svært hyggelig å ha selskapsrett.  

Det ble en minneverdig seanse. Høydepunktet var utvilsomt da en innleid sopran fremførte «Barndomsminne frå Nordland», og Skoghøy repliserte med å deklamere «Nord» av Rolf Jakobsen.

UiT, Norges arktiske universitet og Nord-Norge er heldige som får Ringvassøyas store sønn hjem. Det er unektelig et aldri så lite paradoks at norske myndigheter for under 100 år siden gjennomførte skallemålinger for å bevise at samer var mindreverdige. Skoghøy er av samisk herkomst, og av svært mange ansett som den skarpeste juridiske skalle i kongeriket.

Så hyggelig var det hele at jeg fullstendig glemte flyet hjem. Da jeg forlot Høyesterett var det under en time til flyavgang, men jeg rakk det – som siste mann.

Gjennomsvett lirket jeg meg ned på midtsete 3e, mellom to karer av det røslige slaget. Jeg er trygg på at vi til sammen hadde 4 løpemeter skuldre, og at jeg trakk snittet betydelig ned. De forsikret at de skulle ta godt vare på meg. Jeg tvilte ikke et sekund.

På rad 4 var det hvitvinsvorspiel. En vakker bukett bestående av 4f - en rådgivende ministerfrue, 4e - en Playfish-gründer og 4d - en herre som jobbet med nærpolitireformen i Finnmark. Samtalen gikk rundt Eirik Jensen-saken. Jeg spisset ører. Dommer Kim Heger er tross alt min kjødelige fetter.

Var han skyldig?

«JA!», brøler 3f på min høyre side. Han snur seg rundt og drar meg med i dragsuget.

«Hvordan kan du vite det», spør ministerfruen.

«Fordi jeg har vært grovt kriminell i over 20 år», repliserer 3f.

 

Det var da vi overveide å snu seteraden. 3f hadde klart det alene. Han trente til VM i styrkeløft. Vi slo det imidlertid fra oss. Men vi ble med på vorspielet.

Flyvertinnen hadde sine fulle hyre med å bære drikkevarer til den tilfeldig sammenraskede forsamling. Vi fikk 3f´s historie. Pappaen var alkoholiker og konemishandler. Da mammaen rømte med lillebroren, ble han igjen som pappas egen punchingball. Han sluttet på skolen som 12-åring, ble dømt for uaktsomt drap som 19-åring, og hadde et oppdemmet raseri som raskt brakte ham til toppen i fengselets indre hierarki. Her ble også hans yrkesmessige karriere beseglet. Han ble pengeinnkrever. Torpedo. Innad i det kriminelle miljø.

«Hvordan gjorde du det», spurte ministerfruen nysgjerrig.

Det kunne jo være greit å ha noe å falle tilbake på i tilfelle regjeringsskifte.

«Det handler om psykologi», sa 3f. «Du må finne deres svake punkt».

«Barna?», foreslo Playfish-gründeren hjelpsomt.

«Nei! Jeg har da min etikk å forholde meg til. Aldri barn. Jeg kunne for eksempel sitte i stua deres når de kom hjem».

Både 4d, e, f, og undertegnede 3e kunne levende forestille oss at det var virkningsfullt. Vi så ham formelig for oss sittende i mørket i godstolen når vi kom til våre respektive hjem.

I luften over Trøndelag fikk vi høre at man kan glemme penger i veggen når man flytter. Det må jo være ganske ergerlig, og ikke minst pinlig å ta telefonen til den nye eier;

«Du, jeg kom til å glemme 650 000,- i soveværelseveggen i annen etasje. Når passer det at jeg kommer og henter dem?».

Vi fikk høre om betting på høyt nivå, med gode informanter. Det viste seg at ministerfruen også var gambler. Til tross for sine kontakter, følte hun imidlertid at hun ikke hadde de helt rette informantene. Ergerlig nok gjenspeilte det seg på bunnlinja i hennes bettingregnskap. Hun forsøkte etter beste evne å fritte 3f ut om informantene. Forgjeves.

«Holder du på enda», måtte jeg spørre.

Det kunne jo være greit å vite før jeg satte ham på julekortlisten min.

«Nei, var svaret. Jeg ble skutt av politiet. Jeg overlevde, men følte at jeg sto ved et veiskille. Enten måtte jeg ta businessen til et helt nytt nivå som Norge ikke før hadde sett, eller så måtte jeg gi meg mens leken var god. Jeg valgte det siste».

Både nærpolitireformatoren, ministerfruen, spillgründeren og lederen av Advokatforeningen var glad for at historien hadde happy ending.

 

---o0o---

Vel nede i Tromsø sto ministeren og tok imot ministerfruen. De skulle i 60-årsdag. Ministerfruen fikk en god klem av 3f og meg. Det samme fikk ministeren. Jeg tenkte i mitt stille sinn at hadde noen filmet dette, ville vi blitt åpningsfilm på TIFF 2018.

Min gode venn Isse fra Somalia kjørte meg hjem i drosjen sin, som vanlig. Han er en utrolig fin fyr, og det sier jeg ikke bare fordi han spurte meg om å ta denne selfien (Men det hjalp selvfølgelig. Antallet selfieoppfordringer har stupt etter at jeg måtte gi fra meg ordfører-blingen).

Jeg var i ualminnelig godt humør. Vi lever i den moderne tidsalder. Ny teknologi gjør det mulig for oss å kommunisere på et utall forskjellige måter. Men når alt kommer til alt vil intet noensinne kunne erstatte de autentiske, analoge menneskemøtene. De er ganske enkelt meningen med livet!

 

I rollen som 4e: Kim Daniel Arthur

I rollen som 4f: min favorittministerfrue Hilde Sjurelv

I rollen som 3e: Hjort-r-Hjort

I rollen som seg selv og 3f: Svein-Eirik Utsi.

 

Etterord: Jeg googlet ham da jeg kom hjem; Sven-Eirk Utsi – i sin tid Norges farligste mann. I dag lovlydig maskinentrepenør på Østlandet, foredragsholder og hjelper for ungdom på skråplanet.  

Del med dine venner