It takes Two to tango - om homser, heterovennlighet og barneoppdragelse

Det var egentlig en misforståelse. Det ble en både interessant og fin opplevelse.
 
 
Det er noe med førstefødte. Jeg er selv sistefødt, så jeg vet det av bitter erfaring. Når den førstefødte kommer, skal foreldrene virkelig vise at de er oppgaven verdig. 
 
Christian er vår førstefødte. Det kostet ham dyrt. Han skulle for eksempel krabbe før sine samtidige - for enhver pris. Hva vi gjorde? Jo, pappa skar opp en Ali-pose langs begge sider. Christian - som på dette tidspunkt ikke var i nærheten av å tenke at krabbing ville være kult - ble lagt på magen i bunnen av posen. Pappa løftet forsiktig i hankene til armer og ben på den stakkars ungen hang ned til gulvet. Så gikk turen med Christian som håndbaggasje rundt i leiligheten på 59 m2. Christian fant fort ut av at det bare var å henge der og gjøre gode miner til slett spill. Pappa ble sterk i høyrearmen høsten 1991.
 
Vi kunne jo heller ikke risikere at ungen ble mobbet i barnehagen på grunn av for sen libero-liberalisering (bleiebefrielse). Hva vi gjorde? Jo, vi skrudde varmen opp. Til tropevarme. Nina og jeg hadde lite klær på oss den vinteren. Christian gikk naken. Vi fotfulgte ham for å tyde tegn på mulig tissemodus. Til slutt orket han ikke mer, og ble bleiefri. 
 
Da Christian ble tenåring fikk han tur til Milano. Milan-Juventus på San Siro. Pappa ofret seg og ble med. Christian bestemte programmet selv. Det var etter den turen Christian slo opp med McDonald´s. Pappa slo opp under veis. Vi spiste burger til frokost, lunsj og middag. Vi var oppe i pluss 10 i løpet av helgen. Både i antall Mc-måltider og vekttillegg. 
 
---o0o---
 
Men altså; det var en misforståelse. Det ble en interessant og fin opplevelse. 
 
Andrefødte blir ikke gjenstand for samme fot- og oppfølging. Det har intet med mangel på kjærlighet å gjøre. Det handler rett og slett om at vi foreldre har klart det en gang før. Da slapper vi litt mer av. 
 
Erik fikk også tur da han ble tenåring. Til Barcelona. Det var i 2011. Det skulle gå 5 år før reisen ble realisert. Denne helgen dro vi endelig. Bestilte billetter til Barcelona-Deportivo, reise og hotell. Vi fant et stilig hotell på nettet. Tøff design, god beliggenhet og strålende tilbakemeldinger på TripAdvisor. 
 
Vi ankommer EL Prat flyplass sent fredag kveld, og hiver oss inn i en drosje. "Two Hotel by Axel," sier jeg på flytende spansk til drosjesjåføren. Han snur seg i setet og ser på oss. Først på Erik, så på meg. Er det noe med uttalen min?
 
Vel, han snur seg tilbake og kjører oss frem. 
 
Det er like stilig som bildene tilsier. En hyggelig resepsjonist tar imot oss. Han er imøtekommenheten selv. Ser på taxfreeposen med to flasker Möet & Chandon og smiler megetsigende.  Han skjønner åpenbart at vi skal feire at Barca myrder Deportivo i morgen! Vi er stup trøtte og går til sengs.
 
 
Vi sover lenge neste dag. Når vi kommer ut i resepsjonen blir vi oppmerksomme på dekoren. Den var til å få dårlig selvtillit av. MEGET veltrente menn med sixpack og vaskebrett. Sixpack og vaskebrett er vel egentlig to sider av samme sak, men disse gutta har begge deler.
 
 
 
 "Det der må være photoshop" sier jeg til Erik. "Det er ikke mulig å ha så smal midje".
 
---o0o---
 
La meg bare slå det fast med en gang. Noen ganger er jeg utrolig treig. Flere i min nærmeste familie vil være villig til å skrive under på det. De vil endog kunne finne på å si at det innimellom står helt stille. 
 
Erik har for lengst skjønt tegninga. "Se på den stolen der", sier han til meg og smiler skjevt. Han vil nok gi meg muligheten til å skjønne tegninga selv. 
 
Stolen er ikke til å misforstå. Her er regnbuefargene godt representert. Med påskriften #LOVEISLOVE 
 
 
Ved siden av har de tilbud om massage "If Two is not enough"
 
 
Det demrer for pappa:
 
"Vi har havnet på et skeivt hotell!"
 
Tankene mine tar et slag tilbake i tid. Drosjesjåføren i går kveld. Katalanere har intet imot homofile. Tvert imot. Men en grånende mann på 50 pluss, med en flott, veltrent tenåring. Han måtte snu seg.
 
Og den smilende resepsjonisten i går kveld. "Enten er de nyforelska, eller så er gamlingen loaded! To flasker champagne!".
 
Vi hadde en fantastisk helg Erik og jeg. Barca knuste Deportivo 4-0. Da Messi kom på i andre omgang løftet Camp Nou seg i taktfaste rop fra 99 000 tilskuere: "Messi! - Messi! - Messi!". Messi kvitterte med en magisk scoring etter 2 minutter. 
 
 
En av fordelene med å ha ventet med tenåringsturen til mot slutten av perioden, er at poden både spiser god mat og nyter god drikke. Barcelona har rikelig av begge deler. 
 
 
 
For ikke å snakke om pitoreske bygg og ditto utsikt. Det var ganske enkelt magisk.
 
 
 
---o0o---
 
Det var oss to på Two by Axel. Vi fikk ikke bruk for kondomene som lå på badet. På tross av at kondomer blir litt mer lystbetont på spansk: "Preservativo transparante, liso, con deposito y lubricado".
 
 
I ettertid tenker jeg to ting. For det første at Erik er en flott fyr med upåklagelig selvtillit. Det var definitivt verst for ham. Da snakker jeg om aldersforskjellen. Jeg fikk en drøss anerkjennede blikk. 
 
Men først og fremst tenker jeg at jeg er utrolig glad for at vi lever i nuet - i 2016. For at det går an å lage en hotellkjede som har "heterofriendly" som sitt slogan. For at vi tross alt lever i en verden der det finnes mange tolerante mennesker som ikke ser på homofili som en sykdom, men som noe fullkomment naturlig. 
 
Jeg måtte google Two by Axel da det gikk opp for meg. Hva jeg fant? Et oppslag om en nordmann som hadde klaget til pakkereisenemnda. For homosjokk. Det er bare trist. 
 
Vi kan varmt anbefale Two by Axel, Erik og jeg. Hyggelig betjening, god service, cava til frokost og en flott homogen kundegruppe. Det eneste jeg kan sette fingeren på av negativ karakter, var et heterofilt par i bassenget på taket som gjorde sitt beste for å formere seg i alles påsyn og -hør. 
 
Det slo meg der og da at det av og til koster mer enn det smaker å være heterofriendly.
 

Del med dine venner