Gud. Du må bare komme ut av himmelskapet og innrømme at du har skapt disse skeive menneskene i ditt eget bilde. Du er homo.

På tide å gripe inn, Gud?

Jeg nærer den sterkeste mistro til mennesker som under henvisning til Guds ord mener seg berettiget til å dømme sin neste til fortapelse. Det er på høy tid med en åpenbaring.

I en kronikk 23. august i Nordlys feller fire «brave» menn tilhørende den luthersk-læstadianske menighet en knusende dom over Kirkemøtet i Trondheim i april 2016. Vederstyggeligheten er at det kirkelige demokrati har besluttet å behandle likekjønnede par som om de var helt vanlige mennesker.

Jeg skulle ønske jeg kunne vise overbærenhet. Jeg skulle ønske jeg kunne vende det annet kinn til og si: «tilgi dem Gud, for de vet ikke hva de sier». Men jeg er «stuck» i det gammeltestamentige «øye for øye – tann for tann». Jeg tenker på de mange som av disse rettroende menn har blitt støtt ut i det ytterste mørke - i Guds navn.

Jeg har mange gode venner i kirken. Vi har inngått et kompromiss de og jeg. Vi er enige om at vi deler de grunnleggende kristne verdier. Så får vi heller leve med at vi har litt ulikt syn på hvem som trekker i trådene. I mitt første år som ordfører i Tromsø ble jeg invitert til gudstjeneste og kirkekaffe i forbindelse med åpning av kirkeåret. Det viste seg at jeg i henhold til tradisjonen skulle si noen ord. Som den advokat jeg er, innledet jeg forhandlinger. Jeg forsøkte å forhandle bort Den Hellige Ånd. Jeg tapte den saken. Med saksomkostninger. Men de hadde humor. Og vi delte verdiene.

De fire rettroende fra den luthersk-læstadianske menighet derimot. Deres verdisyn sliter jeg med. Alvorlig. For hva er det de egentlig sier når de viser til Guds ord og Sannheten? Ja de skriver Sannheten med stor S. Det gir også grunn til sunn skepsis. Det er noe perverst med lemfeldig omgang med store ord og store bokstaver. Jeg er tilbøyelig til å mene at mennesker som skriver Sannheten med stor S ikke bør få gifte seg i kirken.

Hvor var jeg? Jo, hva er det de rettroende egentlig de sier? La meg oversette. De sier at deres Gud har skapt skeive mennesker. Og etter å ha skapt dem har han moret seg med å fordømme og forbanne dem. Det var da et djevelsk ondskapsfullt påfunn, Gud?

Nei, Gud; la Djevelens advokat gi det et råd. Hva med å gi disse fire menn som misbruker ditt navn en liten prøvelse? Vi kan ta det trinnvis. La oss starte med å la deres kvinner ta ordet i forsamlinger. Helt av seg selv. Det må bli litt av et sjokk å høre fornuft fra tid til annen.

Hvis det ikke skulle virke må vi ty til kraftigere lut. Tid for trinn to. Vi frarøver dem sin legning. Vi lar dem forelske seg i menn. Slik disse forbannede menneskene gjør. Sin tro derimot skal de få beholde. Ville det ikke være spennende å se hvordan de forholdt seg til sine egne fordommer?

Hvis dette heller ikke skulle virke må vi opp på trinn tre, Gud. Du må bare komme ut av himmelskapet og innrømme at du har skapt disse skeive menneskene i ditt eget bilde. Du er homo.

«Men størst av alt er kjærligheten», heter det i Salomos høysang. Den trumfer både troen og håpet. Det er mitt bibelsted. Det er åpenbart Kirkemøtets også. Det står dem til ære, selv om det kom lovlig sent.

Kjærlighetens motsats er hatet og fordommene. Hvis du trenger en vikar for St. Peter i Perleporten, Gud, er jeg beredt. Da iverksetter vi trinn fire. Og ja, jeg blir med i heisen for å forvisse meg om at de kommer vel ned i varmen. Kommer de på bedre tanker på vei ned, skal de få bli med opp igjen. Tilgivelse er en fin oppfinnelse.

Del med dine venner