«FUCK THE 7 YEAR OLD AFGHAN BOY – LIK OG DEL!» - HISTORIEN OM ET VIKTIG SIGNAL

Black November: Få tilgang til alt innhold på Nordlys for kun 1,-

Noen ganger gjør man feil. Slik er det bare. Vi politikere gjør også feil. Alt tyder på at vi gjør det i noenlunde samme omfang som resten av befolkningen. Det er menneskelig. Problemet er bare at våre feil synes så godt. Fordi vi er offentlige personer. Det stiller særskilte krav til oss. Vi bør si unnskyld når det er påkrevet. Dette gjelder i desto større grad våre ledende politikere.

Mye tyder imidlertid på at dette er en øvelse vi behersker dårlig. Ryggmargsrefleksen vår er å benekte at vi overhodet har gjort eller sagt noe galt.

Velgerne er ikke dumme. De gjennomskuer oss. Jeg er overbevist om at de har hundre ganger mer tillit til en politiker som sier: «Jeg har driti på draget. Det var fullstendig uhørt det jeg sa, og jeg beklager virkelig!». Under den klare forutsetning at man mener det.

Ja, jeg snakker til deg Sylvi Listhaug. 14. november la du ut følgende oppdatering på facebook:

 

 

Lik og del, sier du. Jeg klikket meg inn på linken til artikkelen i New York Times. Det er altså dette oppslaget som gjør deg så opprømt og stolt:

 

.

 

Jeg skal ikke snakke om det famøse etterspillet med Kristoffer Joner og NOAS. Nesten ikke. Jeg skal nøye meg med å kommentere at du kaller dine kritikere hylekoret fra venstresiden. I beg to differ.

Jeg er en av de mange som reagerer med vantro på din facebookoppdatering. Jeg syns den var høyst usmakelig, ja endog motbydelig. Jeg tilhører høyresiden. Den liberalkonservative høyresiden.

Hylekoret handler overhodet ikke om politisk tilhørighet. Det handler om lederskap. Det handler om skikk og bruk. Det handler om empati og medmenneskelighet. Jeg er sikker på at du har det et sted. Jeg håper at du også er en så dyktig politiker at du henter frem disse egenskapene, og beklager din Facebook-oppdatering.

Vi snakker konkret om tvangsretur av en syv år gammel afghansk gutt som hadde levd over halvparten av sitt liv i Norge. Landet der du er innvandrings- og integreringsminister. Det siste den lille gutten trenger med på hjemreisen er et «Fuck you – Lik og del» fra den øverste ansvarlige politiker med ansvar for nettop ham. Likevel var det det han fikk med som en siste hilsen fra deg. 

Vi bør si unnskyld når det er påkrevet. Det er påkrevet nå Sylvi.

Si unnskyld. Da har du min respekt.

Del med dine venner