"Du har en utmerket prostata!"

 
Helseblogg - Det advares mot sterke scener. Aldersgrense + 50
 
Det var bare for sikkerhets skyld. Forrige gang jeg ikke gikk til legen hadde jeg blodpropp i venstre lunge. Denne gang skulle jeg være føre var. Motet sviktet ettertrykkelig inne på legekontoret.
 
"Symptomer", spurte legen. Hvilke symptomer har du?" 
 
"Jo altså; sånne smerter vet du".
 
"Javel, smerter. Hvor?" 
 
"Hvor? På kroppen selvfølgelig!".
 
"På kroppen? Det var oppsiktsvekkende! Skal vi leke tampen brenner?"
 
"Nei, nei! Altså sånn omtrent midt på kroppen". 
 
Jeg forsto at presisjonsnivået enda ikke var tilfredsstillende for legen, og ilte til med:
 
"Midt på kroppen. Bak."
Den kvinnelige legen himlet med øynene:
"Ja vel ja. Midt på kroppen bak. Er du sikker på at det ikke er tampen din som brenner likevel. Som i hemoroider? Det er litt som halsbrann. Bare i vranghalsen hvis du forstår?"
"Nei, nei! Det er ikke det. Ikke så langt bak! Midt på kroppen, bak. Men under!".
 
"Ahh! Perineum?"
 
"Preteritum? Er ikke det et fortidsminne? Eller i alle fall et minne av et slag?"
 
"Perineum. Mellomkjøttet! Du har vondt mellom scrotum og anus!".
"Hysj! Ikke så høyt!!!"
"Vel, trekk ned bukse og truse og legg deg på benken. I fosterstilling. Med ryggen til meg!"
Panikken tok meg. Jeg har ikke ligget med bukse og truse på knærne i fosterstilling på lenge. I alle fall ikke med ryggen til. Ved nærmere ettertanke tror jeg aldri jeg har gjort det:
"Du, vet du hva? Jeg føler meg mye bedre allerede! Jeg har ikke vont i preteritum i det hele tatt!" 
"Sludder! Gjør som jeg sier! Dette gjør jeg flere ganger daglig."
Hvorfor står det intet om dette i legeromanene, tenker jeg.
Den muskuløse, billedskjønne, ugifte overlegen smilte sitt underfundige smil idet han smøg plasthansken på sin høyre hånd: "Bend over!"
Det siste rørleggerlærlingen rakk å tenke var at overlegen heldigvis hadde slanke pianofingre.
Der jeg ligger i fosterstilling, med ryggen til, og blir undersøkt både foran og bak, finner jeg svaret: Preteritum-romaner ville ødelagt rekrutteringen til legeyrket fullstendig. 
"Du har en utmerket prostata", sier legen.
Jeg rekker å tenke at det virkelig vil gjøre seg på CV'en. Det hører vel strengt tatt hjemme under overskriften "Annet". Jeg skal til å spørre om jeg kan bruke henne som referanse, men biter det i meg.
 
---o0o---
 
Undersøkelsen er over. Jeg trekker skyndsomt opp truse og bukse, og leter febrilsk etter en lyte som ligger litt mer grisgrent til på kroppen: 
"Du, med det samme jeg er her. Denne føflekken har utviklet seg. Hva tror du om den?" 
Den ligger helt ufarlig til. Langt unna fortidsminnet. Nærmere bestemt under kravebeinet. 
"Det er ikke en føflekk. Det kalles lentigo senilis. En leverflekk. Helt ufarlig!."
Senilis tenker jeg. Senilis! Her går man til lege for å forsikre seg om at man er frisk. Først må man gjennom en undersøkelse av fortidsminnet og dalstrøka innafor som garantert strider mot menneskerettighetskonvensjonen. Deretter får man påvist senilstempelet under kravebeinet. Bunnen er nådd!
 
Jeg tok feil.
"Hadde ikke du trombose for noen år siden", konverserer legen. 
 
"Nei, jeg spilte fiolin. I 6 år. Jeg var nestbest."
 
"Trombose, gjentar hun. Blodpropp!"
Jeg må motvillig medgi at hun har rett. 
"Du må bruke støttestrømper", fastslår hun. "Alltid når du flyr! Og når du løper."
 
---o0o---
 
Vel ute i det fri tenker jeg at legevitenskapen er oppskrytt. Her kommer man inn med smerter på unevnelige plasser for å få en blank frikjennelse. Hva skjer? Jo, man går ut med en betinget dødsdom:
 
Senilis og støttestrømper, men en utmerket prostata. 
Sitat
Istanbul 2012: Jeg lå på magen på det våte flisgulvet. Splitter pine naken. Tyrker nr. 1 holdt armene mine i en skruestikke på ryggen. Tyrker nr. 2 brettet bena mine opp til jeg kjente presset av hælene mot rumpeballene. mmmmmmMMMMMMMMM!!! brummet han med

Nam, nam, Hamam!!!

Del med dine venner