Baktaliban - kan du ikke si noe positivt om folk, kan du med fordel holde kjeft

For noen år siden ble begrepet framsnakking lansert. Det handlet om noe så sjeldent som oppfinnelsen av et nytt antonym. Motsatsen til baksnakking. Jeg skal være helt ærlig; jeg likte det ikke.

Vi mennesker er gjennomgående reaksjonære av legning. Vi ser på nye ting med den dypeste skepsis. Jeg har latt meg fortelle at Jan Inge Hovigs fantastiske arkitektoniske ikon Ishavskatedralen, i sin tid ble møtt med iherdige protester blant tromsøværinger. I dag er det for mange av oss selve symbolet på ishavsbyen Tromsø. 

 

Offisielt mislikte jeg det nye ordet framsnakking fordi det var en språklig konstruksjon. Innerst inne handlet det nok om at det var nytt. Og kanskje litt om at det ikke var jeg som fant det opp. Vedkommende som fant det opp var framsynt. Jeg var baksynt.

Jeg burde ha fokusert på det uangripelige budskapet; snakk mer positivt om medmennesker! 

---o0o---

Fra tid til annen må vi mennesker skifte mening. Fordi det vi mente tidligere, viser seg å være galt. Noen står uansett hardnakket på sitt. De har aldri tatt feil i sitt liv, og forsvarer sitt gale standpunkt inn i solnedgangen. En del av oss politikere er der. Andre skifter umerkelig mening. "Det er da ikke noe poeng å gjøre et poeng av det", tenker de - for seg selv.

I denne sak står jeg nå åpent fram. Jeg trekker alt tilbake og mener det motsatte. Fra å være dypt kritisk til begrepet framsnakking, erklærer jeg meg med dette som framsnakk-ambassadør. Jeg vil til og med ta framsnakking inn på bakrommet. For mens baksnakking kjennetegnes ved negativ omtale av medmennesker bak deres rygg, er framsnakking gjennomgående positiv omtale av medmennesker for deres åsyn. Derved åpnes det for mellomformene bakframsnakking, og frambaksnakking. Altså:

Baksnakk: negativt snakk om noen bak vedkommendes rygg.

Framsnakk: positivt snakk om noen foran vedkommende.

Bakframsnakk: positivt snakk om noen bak vedkommendes rygg.

Frambaksnakk: negativt snakk om noen foran vedkommende.

Disse fire begreper kan deles inn i hovedformene omsnakk (baksnakk og bakframsnakk) og tilsnakk (framsnakk og frambaksnakk).

    ---o0o---

I den senere tid har det slått meg at vi mennesker gjennomgående er flinke til å sørge for at våre medmennesker får sine pass påskrevet - vel å merke når passinnehaveren ikke selv er tilstede. Når vedkommende er tilstede har pipen en ganske annen lyd. Jeg er intet unntak. 

Jeg tror ikke det er vondt ment. Ikke alltid. Men det er, når alt kommer til alt, dypt usjarmerende. 

Jeg har bestemt meg for å slutte med baksnakk. Min rettesnor er enkel - i teorien. Jeg skal ikke si noe om mennesker som jeg ikke ville si til dem om de var til stede. Jeg annonserer det her i all offentlighet, slik at de som møter meg på sin vei kan bedømme om jeg lever opp til min målsetting.

Hvis vi voksne gjennom en kollektiv kraftanstrengelse kunne få bukt med vårt eget baksnakk, er jeg viss på at vi ville kunne forebygge mobbing. Da mener jeg i første omgang vår egen mobbing (ja vi voksne mobber over en lav sko!), men også på sikt våre barns mobbing. 

For enten vi vil eller ei, er vi våre barns rollemodeller. Og når vi baksnakker suger vi ganske enkelt i denne rollen.

---o0o---

Jeg inviterer dere herved med på stiftelsesmøte. La oss etablere Baktaliban. 

I formålsbestemmelsen til Baktaliban skal det stå: 

"Kan vi ikke si noe positivt om folk, kan vi med fordel holde kjeft". 

 

Sitat
Istanbul 2012: Jeg lå på magen på det våte flisgulvet. Splitter pine naken. Tyrker nr. 1 holdt armene mine i en skruestikke på ryggen. Tyrker nr. 2 brettet bena mine opp til jeg kjente presset av hælene mot rumpeballene. mmmmmmMMMMMMMMM!!! brummet han med

Nam, nam, Hamam!!!

Del med dine venner